Dagen idag har vært fin. Ikke grått noe og tanken om at jeg heller vil være død kom bare opp 1 gang idag. Så jeg må legge meg med et smil nå, og håpe på at vonde tanker ikke finner vegen til denne fine glade kvelden. Det blir isåfall en kveld/natt uten tårer på veldig lenge. Jeg vet ikke hva som er galt med meg, og jeg har ikke lyst til å finne det ut heller. Fordi jeg er redd det kan være værre enn jeg tror. Men værst av alt vil det være om det viser seg at det ikke er noe galt. At det vil se ut som om jeg sier det jeg sier pga oppmerksomhet. Jeg har såvidt begynnt å fortelle noen av mine aller nærmeste om at jeg ikke har det så veldig bra inni meg, men egentlig har jeg ikke fortalt de toppen av isflellet engang. Jeg er redd! Redd for å miste de. Jeg har ikke hatt de i livet mitt så altfor lenge, og nå er de de eneste jeg har! Jeg er redd for at hvis jeg forteller de mer, så tror de også at det er oppmerksomhet jeg er ute etter. Men oppmerksomhet kan jeg skaffe meg på andre måter. Jeg kunne aldri ha funnet på å utnytte noe slikt som dette.
Det værste er at de blir lei seg. De blir lei seg på grunn av at jeg ikke har det så bra. Og det er værre enn at jeg ikke har det så bra. For egentlig har jeg jo det bra, det er bare inni meg ting revner hele tiden. De har større problemer enn meg alle sammen, også har jeg gått til de for å klage. Jeg blir kvalm da jeg tenker på det nå. Kvalm og sint. Det er nesten utrolig hvor egoistisk det går ann å være. Jeg skal skjerpe meg.
Jeg har så mange: Jeg skulle ønske.. Ting som aldri kommer til å skje. Nå begynner tankene å svirre igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar